"Fred være med dere" og "du skal elske din neste som deg selv" er bare to av mange sitater av Jesus der han formaner oss til kjærlighet og fred.
Derfor er det for meg ufattelig at terrorhandlingene i Oslo og på Utøya kunne skje, i tillegg var det en person som hevdet å tro på Jesus som utførte disse grufulle handlingene.
Hvordan kunne noen som tror på Jesus gå inn i verdenshistorien som den som har skutt og drept flest mennesker?
Hvordan kunne noen med kaldt blod skyte så mange unge?
Jeg tenker på det Gud gjennom Jesus sa "Jeg er med dere alle dager inntil verdens ende".
Hvordan kan da en Gud som lover oss noe så stort la noe slikt skje?
Jeg tenker da at dette er det onde og ikke Gud som har noe med.
Jeg tror Gud er med oss i sorgen og trøster, spesielt de som er direkte rammet ved å ha vært der eller kjent noen som var der.
Dette får meg til å tenke på en fortelling om en mann som drømte at han gikk bortover en sandstrand med Herren og over himmelen viste bilder fra livet hans seg.
For hvert bilde han så var det to par fotspor i sanden, et par var hans, det andre Herrens.
Men han oppdaget at for de gangene livet hans var vanskeligst var det bare et par fotspor i sanden.
Mannen spurte Herren om hvorfor han forlot ham da hans nød var størst.
Herren svarte
"Mitt kjære og dyrebare barn!
Jeg elsker deg og ville aldri forlate deg.
De gangene i livet ditt da prøvelsene og lidelsene dine var størst-
og du bare kan se ett par spor i sanden,
det var de gangene da jeg bar deg i armene mine!"
Jeg velger å fokusere min tro dithen, at nå som overlevende, pårørende og alle andre som er berørt av denne tragedien trenger det mest, blir båret gjennom denne denne tragedien.
Anders Behring Breivik brukte vold for å fremme sin ideologi, Martin Luther King førte en "møt hatet og volden med kjærlighet og fred"-ideologi, jeg gjør dette i omsorg for de rammede.
Ikke bare har de 93 omkomne blitt rammet, men omtrent like mange har blitt skadet, flere hundre var tilstede på Utøya, andre var vitner til handlingene, folk i båt som hjalp ungdommer som svømte fra Utøya opplevde å bli skutt etter, andre har mistet noen de er glad i, opplevd at noen de står nær overlevde.
Jeg kan ikke forestille meg å være far til noen som overlevde, heller ikke kan jeg forestille meg å være far til noen som ble drept.
I tillegg sitter en fortvilet familie tilbake og kan ikke forstå hvordan deres sønn eller bror kunne gjøre noe slikt.
Til dere dette gjelder og til dere som ble skadet, til dere som overlevde uten fysiske, men med psykiske skader, til dere som er pårørende til disse eller som har mistet noen dere var glad i: vi er en hel nasjon som sørger med dere og vi er mange som ber inderlig for dere i denne tunge stund.
La oss be:
"Gode Jesus, du kjenner tragedien og de som ble rammet, vær hos dem i denne tunge stund og hjelp oss alle til å bearbeide det som skjedde.
Velsign og gi styrke til politi og hjelpemannskaper til å hjelpe de som ble rammet av denne grusomme tragedien."
"Fred etterlater jeg dere, Min fred gir jeg dere"
-Jesus i Johannes 14:27a
Amen
søndag 24. juli 2011
søndag 6. juni 2010
Fellesskap
Jeg har som kirketjener i Fagerborg hatt mange vielser, flere enn jeg kan håpe på å huske.
Allikevel var det først nå nylig nå nylig jeg la merke til en setning som har gått igjen hver eneste vielse etter at presten har sagt at brudeparet har kommet til Fagerborg kirke for å inngå ekteskap: ” og vi er samlet her for å glede oss med dere”.
Det vitner noe om hva kirken er ment til å være, et sted man samles for å glede seg på hverandres vegne, med andre ord et godt fellesskap
Som det også sies i vigselsliturgien til Den norske kirke, skapte Gud oss til å leve i fellesskap med han.
Dette fellesskapet kan vi pleie ved å leve i troen på Gud, i bønn, under gudstjenestene når vi lovpriser Gud i salmene, men også under nattverden.
Her mottar vi Jesu kropp og blod for å kunne ta del i Guds frelse, for når vi tar i mot Jesu kropp og Jesus er Gud, så mottar vi også Gud.
Dette er også en annen ting vi gjør i fellesskap med hverandre.
Gud har skapt oss til et fellesskap hvor vi kan glede oss sammen over de gode tingene hver enkelt av oss i menigheten opplever.
Men vi kan også i menigheten støtte hverandre opp når man møter på motbakker her i livet, det har jeg selv fått oppleve av egen erfaring, og jeg tror ikke jeg er alene om det.
Som den delen vi alle er av Guds skaperverk, er vi forpliktet, ikke bare ovenfor hverandre, men også ovenfor Gud, til å ta godt vare på hverandre.
Dette kan vi gjøre i både trøstende ord og handlinger uten å nødvendigvis måtte ta for hardt i, men bare vise den det gjelder at han eller hun er en del av et fellesskap som bryr seg om han/henne og at vi er til stede for vedkommende.
Da vil jeg gjerne avslutte med å sitere Jesus fra Matteus 18,20:
”For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.» ”
Allikevel var det først nå nylig nå nylig jeg la merke til en setning som har gått igjen hver eneste vielse etter at presten har sagt at brudeparet har kommet til Fagerborg kirke for å inngå ekteskap: ” og vi er samlet her for å glede oss med dere”.
Det vitner noe om hva kirken er ment til å være, et sted man samles for å glede seg på hverandres vegne, med andre ord et godt fellesskap
Som det også sies i vigselsliturgien til Den norske kirke, skapte Gud oss til å leve i fellesskap med han.
Dette fellesskapet kan vi pleie ved å leve i troen på Gud, i bønn, under gudstjenestene når vi lovpriser Gud i salmene, men også under nattverden.
Her mottar vi Jesu kropp og blod for å kunne ta del i Guds frelse, for når vi tar i mot Jesu kropp og Jesus er Gud, så mottar vi også Gud.
Dette er også en annen ting vi gjør i fellesskap med hverandre.
Gud har skapt oss til et fellesskap hvor vi kan glede oss sammen over de gode tingene hver enkelt av oss i menigheten opplever.
Men vi kan også i menigheten støtte hverandre opp når man møter på motbakker her i livet, det har jeg selv fått oppleve av egen erfaring, og jeg tror ikke jeg er alene om det.
Som den delen vi alle er av Guds skaperverk, er vi forpliktet, ikke bare ovenfor hverandre, men også ovenfor Gud, til å ta godt vare på hverandre.
Dette kan vi gjøre i både trøstende ord og handlinger uten å nødvendigvis måtte ta for hardt i, men bare vise den det gjelder at han eller hun er en del av et fellesskap som bryr seg om han/henne og at vi er til stede for vedkommende.
Da vil jeg gjerne avslutte med å sitere Jesus fra Matteus 18,20:
”For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.» ”
torsdag 25. mars 2010
Trafficking
I skapelsesfortellingen får vi vite at Gud skapte mennesket i sitt bilde og vi vet alle at vi er en del av Guds skaperverk.
Å krenke en menneskes rettigheter til et godt liv, vil derfor være å krenke Gud.
Gud vil vi skal ha nestekjærlighet for hverandre og gjøre det som er best for hverandre, selv når det går foran våre egne ønsker.
Verst vil det da være å krenke et annet menneske for å kunne tilfredsstille mitt eget behov.
På tross av dette fraktes årlig 2,5 million mennesker rundt omkring i vår verden som en del av traffickingvirksomhet og blir tvunget ut i prostitusjon.
Dette begynner ofte med at mennesker som kommer fra en fattig og trist hverdag lures til å reise til utlandet for å få seg gode jobber, men når de fulle av håp om et bedre liv, er fremme i et fremmed land blir håpet lagt i grus. De blir fratatt sine pass for å ikke kunne stikke av noe sted, utsatt for vold og trusler og på denne måten tvunget ut i prostitusjon. De får gjerne vite at de skylder penger for transport og diverse utgifter i forbindelse med reisen og at prostitusjon er den eneste måten å betale tilbake.
Dessverre er vold, seksuelle overgrep og narkotika en ikke uvanlig hverdag for disse personene. Narkotika fordi det skjer at de blir tvunget i seg narkotika, blir avhengige og blir værende hos bakmennene for å få neste dose.
Ikke er det da uvanlig at mange av disse tar selvmord fordi de ikke ser en annen utvei.
Alt dette skjer fordi det finnes personer som har et seksuelt behov som er så viktig for dem at de er villige til å krenke en annen persons verdighet og gi blaffen i hva denne personen gjennomgår, bare så lenge han får sine seksuelle behov tilfredsstilt.
Dette er ikke hva Gud vil vi skal gjøre med hverandre fordi dette er på ingen måte den nestekjærligheten Gud vil vi skal vise hverandre.
Det er ikke hva vi skal bruke sex til, som en handelsvare. Sex er en gave som Gud har gitt og er ment som en gjensidig glede.
Jeg ser her parallell til når Jesus jagde handelsfolk ut av tempelplassen som skulle være et sted for bønn og ikke handelsplass og han er sint fordi dette Gudshuset har blitt en røverhule.
På samme måte ser jeg at sex i traffickingvirksomhet blir en handelsvare man får kjøpt i en røverhule.
Alikevel er traffickingvirksomhet den tredje mest innbringende kriminelle industrien.
Fordi det finnes personer som setter sitt behov for penger og sex foran andre menneskers rett til trygghet og ikke har nestekjærlighet, men egenkjærlighet.
Dette forteller jeg fordi Gud vil vi skal være bevisste på at det finnes vonde ting her i verden og hvilke former det vonde har.
Og jeg gjør dette for de 2,5 mill. menneskene som hvert år traffikeres rund om i verden, de trenger vår forbønn.
Himmelske Far
Vi ønsker at vår verden skal være et trygt sted for våre medmennesker og ber derfor for alle de personene som er ofre for traffickingvirksomhet.
Gi dem trøst og styrke i den vonde hverdagen de opplever og hjelp dem til å komme ut av denne elendigheten gi dem et håp om at alt skal bli bedre for dem.
Velsign politi og andre myndigheter som jobber for å få en slutt på denne ondskapen og gi dem styrke til å holde ut, da de må se ting som som tærer på dem.
Amen
Å krenke en menneskes rettigheter til et godt liv, vil derfor være å krenke Gud.
Gud vil vi skal ha nestekjærlighet for hverandre og gjøre det som er best for hverandre, selv når det går foran våre egne ønsker.
Verst vil det da være å krenke et annet menneske for å kunne tilfredsstille mitt eget behov.
På tross av dette fraktes årlig 2,5 million mennesker rundt omkring i vår verden som en del av traffickingvirksomhet og blir tvunget ut i prostitusjon.
Dette begynner ofte med at mennesker som kommer fra en fattig og trist hverdag lures til å reise til utlandet for å få seg gode jobber, men når de fulle av håp om et bedre liv, er fremme i et fremmed land blir håpet lagt i grus. De blir fratatt sine pass for å ikke kunne stikke av noe sted, utsatt for vold og trusler og på denne måten tvunget ut i prostitusjon. De får gjerne vite at de skylder penger for transport og diverse utgifter i forbindelse med reisen og at prostitusjon er den eneste måten å betale tilbake.
Dessverre er vold, seksuelle overgrep og narkotika en ikke uvanlig hverdag for disse personene. Narkotika fordi det skjer at de blir tvunget i seg narkotika, blir avhengige og blir værende hos bakmennene for å få neste dose.
Ikke er det da uvanlig at mange av disse tar selvmord fordi de ikke ser en annen utvei.
Alt dette skjer fordi det finnes personer som har et seksuelt behov som er så viktig for dem at de er villige til å krenke en annen persons verdighet og gi blaffen i hva denne personen gjennomgår, bare så lenge han får sine seksuelle behov tilfredsstilt.
Dette er ikke hva Gud vil vi skal gjøre med hverandre fordi dette er på ingen måte den nestekjærligheten Gud vil vi skal vise hverandre.
Det er ikke hva vi skal bruke sex til, som en handelsvare. Sex er en gave som Gud har gitt og er ment som en gjensidig glede.
Jeg ser her parallell til når Jesus jagde handelsfolk ut av tempelplassen som skulle være et sted for bønn og ikke handelsplass og han er sint fordi dette Gudshuset har blitt en røverhule.
På samme måte ser jeg at sex i traffickingvirksomhet blir en handelsvare man får kjøpt i en røverhule.
Alikevel er traffickingvirksomhet den tredje mest innbringende kriminelle industrien.
Fordi det finnes personer som setter sitt behov for penger og sex foran andre menneskers rett til trygghet og ikke har nestekjærlighet, men egenkjærlighet.
Dette forteller jeg fordi Gud vil vi skal være bevisste på at det finnes vonde ting her i verden og hvilke former det vonde har.
Og jeg gjør dette for de 2,5 mill. menneskene som hvert år traffikeres rund om i verden, de trenger vår forbønn.
Himmelske Far
Vi ønsker at vår verden skal være et trygt sted for våre medmennesker og ber derfor for alle de personene som er ofre for traffickingvirksomhet.
Gi dem trøst og styrke i den vonde hverdagen de opplever og hjelp dem til å komme ut av denne elendigheten gi dem et håp om at alt skal bli bedre for dem.
Velsign politi og andre myndigheter som jobber for å få en slutt på denne ondskapen og gi dem styrke til å holde ut, da de må se ting som som tærer på dem.
Amen
søndag 24. januar 2010
Scandinavian star
Så i dag en dokumentar om brannen ombord på båten Scandinavian Star som var på vei fra Oslo til Danmark.
Jeg var 6,5 år den gangen og husker veldig godt jeg hørte om brann om bord i en båt og bilder i aviser og på nyheter som viste bilder av en utbrent båt og båt det veltet røyk ut av. Jeg husker ikke så mye av det at det var mennesker som døde der(160 stk), men jeg husker jeg hørte om en som jeg ikke kjente, men var kollega av mamma.
Jeg husker også bildet av en mann som gikk i land fra en redningsbåt med barna sine og holdt sønnen sin i armene og hadde et teppe rundt seg.
Den 7. april i år vil det være 20 år siden alt dette som gjorde så store inntrykk på meg skjedde.
Og det er for meg utrolig at jeg er såpass opp i årene at jeg kan huske ting som gjorde slikt inntrykk på meg 20 år tilbake.Det er faktisk gått så mye som 20 år.
Jeg var 6,5 år den gangen og husker veldig godt jeg hørte om brann om bord i en båt og bilder i aviser og på nyheter som viste bilder av en utbrent båt og båt det veltet røyk ut av. Jeg husker ikke så mye av det at det var mennesker som døde der(160 stk), men jeg husker jeg hørte om en som jeg ikke kjente, men var kollega av mamma.
Jeg husker også bildet av en mann som gikk i land fra en redningsbåt med barna sine og holdt sønnen sin i armene og hadde et teppe rundt seg.
Den 7. april i år vil det være 20 år siden alt dette som gjorde så store inntrykk på meg skjedde.
Og det er for meg utrolig at jeg er såpass opp i årene at jeg kan huske ting som gjorde slikt inntrykk på meg 20 år tilbake.Det er faktisk gått så mye som 20 år.
torsdag 26. mars 2009
2 Kor 4,16: Paulus, Lotto og Håp
16 Derfor mister vi ikke motet, for selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag. 17 De trengslene vi nå må bære, er lette, og de skaper for oss en evig rikdom av herlighet som veier uendelig mye mer. 18 Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig.
Jeg skal ærlig innrømme at jeg mange ganger har kjøpt Lotto-kuponger og håpet på å få en telefon fra Hamar som forteller at jeg har vunnet jackpot og derfor ikke behøver å tenke på økonomiske bekymringer resten av mitt liv. Men bortsett fra en og annen premie som ikke en gang tilsvarer en fulltids månedslønn har nok den rikdommen uteblitt.
Og for å være ærlig; jeg tror ikke det er lotto-gevinster som sikrer økonomien resten av livet Paulus tenkte på når han i teksten skrev om en evig rikdom.
Men det er likevel ikke grunn til å la seg skuffe, for den rikdommen Paulus snakker om er mye større; troen på Jesus Kristus som vår frelser. DERFOR mister vi ikke motet.
Å høre dette kan være oppmuntrende; ”Derfor mister vi ikke motet”. Spesielt med tanke på at det å være kristen og åpen om at Jesus er vår frelser er ikke alltid er like lett. Det kan være ganske så utfordrende til tider, når man for eksempel møter andre som ikke har den samme oppfatningen av Guds eksistens.
Enda verre er det når man får spørsmålet om hvordan en god Gud kan eksistere når vi har fattigdom, undertrykking, sult og andre vonde ting her i verden.
For som det sies noen vers før i samme kapittel:
”8 Vi er alltid presset, men ikke knekket, vi er rådville, men ikke rådløse, 9 forfulgt, men ikke forlatt, slått ned, men ikke slått i hjel”
Men nettopp det å tro på Jesus kan være en stor styrke i motgangen man opplever som kristen; Jesus kan gi oss kraft og mot til å ville fortsette i kjærlighet og troen på han. For som han sier i kapittel 28 i Matteusevangeliet: ”Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende”. Og som Paulus skriver, ”De trengslene vi nå må bære, er lette, og de skaper for oss en evig rikdom av herlighet som veier uendelig mye mer”.
Ut fra dette kan vi også lære, at motbakkene vi møter på i vår hverdag kan gi noe verdifullt.
Vi lærer jo alle noe av våre dårlige erfaringer og vi blir jo ofte sterkere og klokere av utfordringene vi møter på. På denne måten fornyes vårt indre menneske, selv om det ytre går til grunne.
Jeg lærer jo stort sett hver gang jeg ikke vinner i lotto, at jeg kunne brukt pengene på noe annet. Denne lærdommen kommer av og til til uttrykk som irritasjon over bortkasta penger, men heldigvis kommer en annen rikdom ut av de bortkasta pengene (før jeg finner ut at det var bortkasta) frem, håpet om å vinne. Og håpet er jo en viktig og verdifull gave Gud har gitt oss.
Både Jesus og Lotto-kuponger fører med seg gode ting, men det er alikevel et viktig skille mellom dem som en venn av meg minnet meg om; Med Lotto risikerer man å irritere seg over de pengene man har tapt, men med Jesus vet man at man vinner uansett. Man må heller ikke satse penger for å vinne Jesus, men man må satse noe annet; Seg selv.
For å ta i mot Jesus må du virkelig tro på han som frelseren.
Lotto kan skape håpet om økonomisk rikdom, mens Jesus gir oss håpet om evig rikdom og evig liv.
DERFOR mister vi ikke motet.
Ære være Faderen
og Sønnen
og Den Hellige Ånd
Én sann Gud
Fra Evighet og til evighet
Amen
Jeg skal ærlig innrømme at jeg mange ganger har kjøpt Lotto-kuponger og håpet på å få en telefon fra Hamar som forteller at jeg har vunnet jackpot og derfor ikke behøver å tenke på økonomiske bekymringer resten av mitt liv. Men bortsett fra en og annen premie som ikke en gang tilsvarer en fulltids månedslønn har nok den rikdommen uteblitt.
Og for å være ærlig; jeg tror ikke det er lotto-gevinster som sikrer økonomien resten av livet Paulus tenkte på når han i teksten skrev om en evig rikdom.
Men det er likevel ikke grunn til å la seg skuffe, for den rikdommen Paulus snakker om er mye større; troen på Jesus Kristus som vår frelser. DERFOR mister vi ikke motet.
Å høre dette kan være oppmuntrende; ”Derfor mister vi ikke motet”. Spesielt med tanke på at det å være kristen og åpen om at Jesus er vår frelser er ikke alltid er like lett. Det kan være ganske så utfordrende til tider, når man for eksempel møter andre som ikke har den samme oppfatningen av Guds eksistens.
Enda verre er det når man får spørsmålet om hvordan en god Gud kan eksistere når vi har fattigdom, undertrykking, sult og andre vonde ting her i verden.
For som det sies noen vers før i samme kapittel:
”8 Vi er alltid presset, men ikke knekket, vi er rådville, men ikke rådløse, 9 forfulgt, men ikke forlatt, slått ned, men ikke slått i hjel”
Men nettopp det å tro på Jesus kan være en stor styrke i motgangen man opplever som kristen; Jesus kan gi oss kraft og mot til å ville fortsette i kjærlighet og troen på han. For som han sier i kapittel 28 i Matteusevangeliet: ”Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende”. Og som Paulus skriver, ”De trengslene vi nå må bære, er lette, og de skaper for oss en evig rikdom av herlighet som veier uendelig mye mer”.
Ut fra dette kan vi også lære, at motbakkene vi møter på i vår hverdag kan gi noe verdifullt.
Vi lærer jo alle noe av våre dårlige erfaringer og vi blir jo ofte sterkere og klokere av utfordringene vi møter på. På denne måten fornyes vårt indre menneske, selv om det ytre går til grunne.
Jeg lærer jo stort sett hver gang jeg ikke vinner i lotto, at jeg kunne brukt pengene på noe annet. Denne lærdommen kommer av og til til uttrykk som irritasjon over bortkasta penger, men heldigvis kommer en annen rikdom ut av de bortkasta pengene (før jeg finner ut at det var bortkasta) frem, håpet om å vinne. Og håpet er jo en viktig og verdifull gave Gud har gitt oss.
Både Jesus og Lotto-kuponger fører med seg gode ting, men det er alikevel et viktig skille mellom dem som en venn av meg minnet meg om; Med Lotto risikerer man å irritere seg over de pengene man har tapt, men med Jesus vet man at man vinner uansett. Man må heller ikke satse penger for å vinne Jesus, men man må satse noe annet; Seg selv.
For å ta i mot Jesus må du virkelig tro på han som frelseren.
Lotto kan skape håpet om økonomisk rikdom, mens Jesus gir oss håpet om evig rikdom og evig liv.
DERFOR mister vi ikke motet.
Ære være Faderen
og Sønnen
og Den Hellige Ånd
Én sann Gud
Fra Evighet og til evighet
Amen
onsdag 25. februar 2009
As-Salamu Alaykum - Luk 24;36-43
As-Salamu Alaykum - Luk 24;36-43
36 Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» 37 De ble forferdet og redde, for de trodde de så en ånd. 38 Men han sa til dem: «Hvorfor er dere grepet av angst, og hvorfor våkner tvilen i hjertet deres? 39 Se på hendene og føttene mine; det er jeg. Ta på meg og se! En ånd har ikke kjøtt og bein, som dere ser at jeg har.» 40 ¤Dermed viste han dem sine hender og føtter.† 41 Da de i sin glede ennå ikke kunne tro, men bare undret seg, spurte han dem: «Har dere noe å spise her?» 42 De ga ham et stykke stekt fisk, 43 og han tok det og spiste mens de så på
Er det en ting jeg virkelig beundrer ved muslimer og andre personer med røtter til den arabiske verden, så er det hvordan kjærligheten for fred fremheves i hilsningsfrasen ”As-Salamu Alaykum” som på godt norsk betyr ”fred være med deg”. Det er noe som er like naturlig i deres språkkultur som grantre i jula er i en kristen familie.
Når en person i vestlige verden hilser en person med ”fred være med deg, står vedkommende fare for å bli sett på som en ikke vel bevart person som kanskje har bodd i et bedehus hele livet, eller det som de engelsktalende ville kalt for ”Christian nutjob”.
Hadde en muslim fremmet det samme velmente fredsønsket på arabisk ”As-Salamu Alaykum”, hadde vedkommende hos de mest uvitende og fordomsfulle av oss stått i fare for å anklages for Al Qaida-sympati. Og det samme om han eller hun hadde sagt Allahu Akbar som rett og slett betyr ”Gud er stor” eller ”Gud er størst”.
Jeg skal innrømme at hadde en person hilst meg med ”fred være med deg” eller ”Gud er størst”, ville jeg nok sikkert sett spørrende på personen som hadde sagt det og begynt å lure på om han eller hun var riktig vel bevart. Kanskje ikke om en arabisk-talende hadde sagt det, for jeg vet det ligger i språkkulturen, men ellers ville jeg nok lurt på om personen hadde vært helt normal.
Og jeg er vel ikke den eneste, for de fleste av oss ville vel reagert med forferdelse og redsel, på noe av den samme måten som disiplene til Jesus reagerte.
Men det var noe Jesus hadde å vise frem til disiplene som ingen fredsønskende person har nå i dag, sårene etter korsfestelsen, som et bevis på at han var den korsfestede og oppstandene, slik han hadde lovt.
Og selv dette tok ikke vekk undringen til disiplene, men de ble gladere til sinns.
Siden de fortsatt stilte seg undrende, skyldtes da gleden at de så sin døde kamerat levende igjen? For hvorfor skulle de fortsatt da være fulle av undring om de virkelig hadde skjønt at Jesus hadde oppfylt løftet sitt om å stå opp fra de døde? Eller skyldtes undringen av at de har sett Jesus holde løftet om oppstandelse, men var usikre på om løftet om evig liv, frelse, skatter og lønn i himmelen?
Hadde arabisktalende klart å overbevise en han eller hun hadde sagt ”As-Salamu Alaykum” til, at ordene ikke var et krigsrop fra Al Qaida, men bare et velment ønske om fred, så hadde vel ikke den som hadde fått fredsønsket sluttet å undre med en gang heller. Vedkommende hadde kanskje blitt litt overrumplet av glede og takknemlighet og fordi fredsønsket var uventet.
På samme måte reagerte kanskje disiplene til Jesus, de ble kanskje selv overrumplet av glede over å se at deres kamerat ikke lenger var død og faktisk holdt løftet, men de ble vel overrasket der og da over at han dukket opp plutselig midt i blant dem og de fikk den endelige bekreftelsen på at løftene fra Jesus var sanne.
Denne undringen eller skepsisen over noe godt og uvant som kom plutselig på, gjelder ikke bare fredsønsker, men det gjelder mye annet og.
Jeg husker en gang jeg jobbet i en butikk og en eldre mann kjøpte cola til meg fordi han satte pris på mitt gode humør. Jeg husker jeg begynte å lure på om han mannen hadde noen skumle baktanker da fordi det var såpass uventet at en kunde ville belønne meg. Men etterhvert som jeg lot gleden over mannens generøsitet ta overhånd, ble jeg mer og mer takknemlig over at det var en kunde som faktisk belønnet meg.
Å stille seg helt uten undring til at noen hadde sagt ”fred være med deg”, helt uventet kjøpt cola eller gjort noe annet godt for en ville vært unormalt i vårt samfunn med tanke på hvor unormalt det desverre er i vår hverdag i den vestlige verden.
Men for å vise glede og takknemlighet kan vi vise at vi faktisk blir glade og takknemlige for den gode tanken. Enten ved å kjøpe en cola eller gjøre noe likegodt for vedkommende. Eller så kan gjøre som Jesus gjorde med disiplene, slå seg ned og spise et godt måltid, kanskje i tillegg i fellesskap med dem vi satte pris på
Og om det var ”fred være med deg” det gjaldt, sagt ”fred være med deg og” tilbake, eller om vi skulle sagt det til en arabisk-talende: wa 'Alaykum As-Salaam.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd
Én sann Gud
Fra evighet og til evighet.
Amen
36 Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» 37 De ble forferdet og redde, for de trodde de så en ånd. 38 Men han sa til dem: «Hvorfor er dere grepet av angst, og hvorfor våkner tvilen i hjertet deres? 39 Se på hendene og føttene mine; det er jeg. Ta på meg og se! En ånd har ikke kjøtt og bein, som dere ser at jeg har.» 40 ¤Dermed viste han dem sine hender og føtter.† 41 Da de i sin glede ennå ikke kunne tro, men bare undret seg, spurte han dem: «Har dere noe å spise her?» 42 De ga ham et stykke stekt fisk, 43 og han tok det og spiste mens de så på
Er det en ting jeg virkelig beundrer ved muslimer og andre personer med røtter til den arabiske verden, så er det hvordan kjærligheten for fred fremheves i hilsningsfrasen ”As-Salamu Alaykum” som på godt norsk betyr ”fred være med deg”. Det er noe som er like naturlig i deres språkkultur som grantre i jula er i en kristen familie.
Når en person i vestlige verden hilser en person med ”fred være med deg, står vedkommende fare for å bli sett på som en ikke vel bevart person som kanskje har bodd i et bedehus hele livet, eller det som de engelsktalende ville kalt for ”Christian nutjob”.
Hadde en muslim fremmet det samme velmente fredsønsket på arabisk ”As-Salamu Alaykum”, hadde vedkommende hos de mest uvitende og fordomsfulle av oss stått i fare for å anklages for Al Qaida-sympati. Og det samme om han eller hun hadde sagt Allahu Akbar som rett og slett betyr ”Gud er stor” eller ”Gud er størst”.
Jeg skal innrømme at hadde en person hilst meg med ”fred være med deg” eller ”Gud er størst”, ville jeg nok sikkert sett spørrende på personen som hadde sagt det og begynt å lure på om han eller hun var riktig vel bevart. Kanskje ikke om en arabisk-talende hadde sagt det, for jeg vet det ligger i språkkulturen, men ellers ville jeg nok lurt på om personen hadde vært helt normal.
Og jeg er vel ikke den eneste, for de fleste av oss ville vel reagert med forferdelse og redsel, på noe av den samme måten som disiplene til Jesus reagerte.
Men det var noe Jesus hadde å vise frem til disiplene som ingen fredsønskende person har nå i dag, sårene etter korsfestelsen, som et bevis på at han var den korsfestede og oppstandene, slik han hadde lovt.
Og selv dette tok ikke vekk undringen til disiplene, men de ble gladere til sinns.
Siden de fortsatt stilte seg undrende, skyldtes da gleden at de så sin døde kamerat levende igjen? For hvorfor skulle de fortsatt da være fulle av undring om de virkelig hadde skjønt at Jesus hadde oppfylt løftet sitt om å stå opp fra de døde? Eller skyldtes undringen av at de har sett Jesus holde løftet om oppstandelse, men var usikre på om løftet om evig liv, frelse, skatter og lønn i himmelen?
Hadde arabisktalende klart å overbevise en han eller hun hadde sagt ”As-Salamu Alaykum” til, at ordene ikke var et krigsrop fra Al Qaida, men bare et velment ønske om fred, så hadde vel ikke den som hadde fått fredsønsket sluttet å undre med en gang heller. Vedkommende hadde kanskje blitt litt overrumplet av glede og takknemlighet og fordi fredsønsket var uventet.
På samme måte reagerte kanskje disiplene til Jesus, de ble kanskje selv overrumplet av glede over å se at deres kamerat ikke lenger var død og faktisk holdt løftet, men de ble vel overrasket der og da over at han dukket opp plutselig midt i blant dem og de fikk den endelige bekreftelsen på at løftene fra Jesus var sanne.
Denne undringen eller skepsisen over noe godt og uvant som kom plutselig på, gjelder ikke bare fredsønsker, men det gjelder mye annet og.
Jeg husker en gang jeg jobbet i en butikk og en eldre mann kjøpte cola til meg fordi han satte pris på mitt gode humør. Jeg husker jeg begynte å lure på om han mannen hadde noen skumle baktanker da fordi det var såpass uventet at en kunde ville belønne meg. Men etterhvert som jeg lot gleden over mannens generøsitet ta overhånd, ble jeg mer og mer takknemlig over at det var en kunde som faktisk belønnet meg.
Å stille seg helt uten undring til at noen hadde sagt ”fred være med deg”, helt uventet kjøpt cola eller gjort noe annet godt for en ville vært unormalt i vårt samfunn med tanke på hvor unormalt det desverre er i vår hverdag i den vestlige verden.
Men for å vise glede og takknemlighet kan vi vise at vi faktisk blir glade og takknemlige for den gode tanken. Enten ved å kjøpe en cola eller gjøre noe likegodt for vedkommende. Eller så kan gjøre som Jesus gjorde med disiplene, slå seg ned og spise et godt måltid, kanskje i tillegg i fellesskap med dem vi satte pris på
Og om det var ”fred være med deg” det gjaldt, sagt ”fred være med deg og” tilbake, eller om vi skulle sagt det til en arabisk-talende: wa 'Alaykum As-Salaam.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd
Én sann Gud
Fra evighet og til evighet.
Amen
torsdag 12. februar 2009
Joh 8,1-11, Kvinnen som ble grepet i ekteskapsbrudd
og Jesus gikk ut til Oljeberget. 2 Tidlig neste morgen kom han til tempelet igjen. Hele folkemengden samlet seg om ham, og han satte seg og begynte å undervise dem. 3 Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd. De førte henne fram 4 og sa: «Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. 5 I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier du?» 6 Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for. Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren. 7 Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.» 8 Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden. 9 Da de hørte dette, gikk de bort, én etter én, de eldste først. Til slutt var Jesus alene igjen, og kvinnen sto foran ham. 10 Da rettet han seg opp og spurte: «Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?» 11 Hun svarte: «Nei, Herre, ingen.» Da sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!»
Vi har alle tendenser til å dømme hverandre og ønske å gi den vi dømmer en passende straff.
Selv jeg har den vonde tendensen til å dømme og avgjøre hva som burde være en passende straff for en persons dårlige gjerninger, jeg har til og med ønsket at det hadde vært opp til meg å avgjøre.
Men i den aktuelle bibelteksten, dømmer ikke Jesus kvinnen. Han ser henne som et menneske som i likhet med alle andre har sine feil og han handler deretter.
Han sier ikke noe lettvint som "det går så bra så jenta mi. Vi glemmer dette her."
Men han sier først til henne at han ikke dømmer henne og gir henne en oppfordring om å ikke synde mer heretter. Han stiller et krav til henne.
Som et forspill til dette poengterer Jesus også at ingen av oss er uten synd. Når Jesus sier til de som ville steine kvinnen at den som var syndfri kunne kaste den første steinen, stikker dem alle sammen.
Det er jo verdt å tenke over også at vi ikke vet så mye om kvinnen utenom at hun har blitt grepet i å ha sex med en annen person.
Vi vet f.eks. ikke om det kan være en trist historie bak kvinnens seksuelle handlinger, om f.eks. dette kunne være en kvinne som har blitt seksuelt misbrukt og derfor eller av andre grunner er usikker på sin seksualitet. Vi vet ikke om det er en kvinne som aldri har lært om "seksuelle normer og regler".
Det kan være derfor Jesus valgte å ikke dømme og samtidig gjorde det klart at det var galt det hun gjorde.
Kanskje vi burde være flinkere til å tenke i Jesu baner når vi stilles ovenfor personer vi vet har gjort noe galt og med god grunn kunne gitt en passende straff.
Vi kunne sagt til en person som har ødelagt noe for oss "Det du gjorde var galt, men jeg vil ikke la det ødelegge vennskapet vårt og jeg tilgir deg på den betingelse at du ikke gjør det igjen".
Nå sier jeg ikke at vi nødvendigvis skal tilgi hvem som helst, det går an å se an situasjonen=)
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd
Som var, er og blir én sann Gud
Fra evighet og til evighet.
Amen
Vi har alle tendenser til å dømme hverandre og ønske å gi den vi dømmer en passende straff.
Selv jeg har den vonde tendensen til å dømme og avgjøre hva som burde være en passende straff for en persons dårlige gjerninger, jeg har til og med ønsket at det hadde vært opp til meg å avgjøre.
Men i den aktuelle bibelteksten, dømmer ikke Jesus kvinnen. Han ser henne som et menneske som i likhet med alle andre har sine feil og han handler deretter.
Han sier ikke noe lettvint som "det går så bra så jenta mi. Vi glemmer dette her."
Men han sier først til henne at han ikke dømmer henne og gir henne en oppfordring om å ikke synde mer heretter. Han stiller et krav til henne.
Som et forspill til dette poengterer Jesus også at ingen av oss er uten synd. Når Jesus sier til de som ville steine kvinnen at den som var syndfri kunne kaste den første steinen, stikker dem alle sammen.
Det er jo verdt å tenke over også at vi ikke vet så mye om kvinnen utenom at hun har blitt grepet i å ha sex med en annen person.
Vi vet f.eks. ikke om det kan være en trist historie bak kvinnens seksuelle handlinger, om f.eks. dette kunne være en kvinne som har blitt seksuelt misbrukt og derfor eller av andre grunner er usikker på sin seksualitet. Vi vet ikke om det er en kvinne som aldri har lært om "seksuelle normer og regler".
Det kan være derfor Jesus valgte å ikke dømme og samtidig gjorde det klart at det var galt det hun gjorde.
Kanskje vi burde være flinkere til å tenke i Jesu baner når vi stilles ovenfor personer vi vet har gjort noe galt og med god grunn kunne gitt en passende straff.
Vi kunne sagt til en person som har ødelagt noe for oss "Det du gjorde var galt, men jeg vil ikke la det ødelegge vennskapet vårt og jeg tilgir deg på den betingelse at du ikke gjør det igjen".
Nå sier jeg ikke at vi nødvendigvis skal tilgi hvem som helst, det går an å se an situasjonen=)
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd
Som var, er og blir én sann Gud
Fra evighet og til evighet.
Amen
Abonner på:
Innlegg (Atom)
