Fellesskap

Jeg har som kirketjener i Fagerborg hatt mange vielser, flere enn jeg kan håpe på å huske.
Allikevel var det først nå nylig nå nylig jeg la merke til en setning som har gått igjen hver eneste vielse etter at presten har sagt at brudeparet har kommet til Fagerborg kirke for å inngå ekteskap: ” og vi er samlet her for å glede oss med dere”.
Det vitner noe om hva kirken er ment til å være, et sted man samles for å glede seg på hverandres vegne, med andre ord et godt fellesskap
Som det også sies i vigselsliturgien til Den norske kirke, skapte Gud oss til å leve i fellesskap med han.
Dette fellesskapet kan vi pleie ved å leve i troen på Gud, i bønn, under gudstjenestene når vi lovpriser Gud i salmene, men også under nattverden.
Her mottar vi Jesu kropp og blod for å kunne ta del i Guds frelse, for når vi tar i mot Jesu kropp og Jesus er Gud, så mottar vi også Gud.
Dette er også en annen ting vi gjør i fellesskap med hverandre.

Gud har skapt oss til et fellesskap hvor vi kan glede oss sammen over de gode tingene hver enkelt av oss i menigheten opplever.
Men vi kan også i menigheten støtte hverandre opp når man møter på motbakker her i livet, det har jeg selv fått oppleve av egen erfaring, og jeg tror ikke jeg er alene om det.

Som den delen vi alle er av Guds skaperverk, er vi forpliktet, ikke bare ovenfor hverandre, men også ovenfor Gud, til å ta godt vare på hverandre.
Dette kan vi gjøre i både trøstende ord og handlinger uten å nødvendigvis måtte ta for hardt i, men bare vise den det gjelder at han eller hun er en del av et fellesskap som bryr seg om han/henne og at vi er til stede for vedkommende.

Da vil jeg gjerne avslutte med å sitere Jesus fra Matteus 18,20:
”For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.» ”